KORRELASJON-funksjonen returnerer korrelasjonskoeffisienten til to celleområder. Bruk korrelasjonskoeffisienten til å bestemme forholdet mellom to egenskaper. Du kan for eksempel undersøke forholdet mellom gjennomsnittstemperaturen for et område og bruken av klimaanlegg.
Syntaks
KORRELASJON(matrise1;matrise2)
Syntaksen for funksjonen KORRELASJON har følgende argumenter:
- matrise1 Obligatorisk. Et område med celleverdier.
- matrise2 Obligatorisk. Et andre område med celleverdier.
Merknader
- Hvis et matrise- eller referanseargument inneholder tekst, logiske verdier eller tomme celler, ignoreres disse verdiene. Celler med nullverdier tas imidlertid med.
- Hvis matrise1 og matrise2 har ulikt antall datapunkt, returnerer KORRELASJON en #N/A-feil.
- Hvis enten matrise1 eller matrise2 er tomme, eller hvis s (standardavviket) for de tilhørende verdiene er lik null, returnerer KORRELASJON en #DIV/0! -feil.
- Så mye som korrelasjonskoeffisienten er nærmere +1 eller -1, indikerer det positiv (+1) eller negativ (-1) korrelasjon mellom matrisene. Positiv korrelasjon betyr at hvis verdiene i én matrise øker, øker verdiene i den andre matrisen også. En korrelasjonskoeffisient som er nærmere 0, angir ingen eller svak korrelasjon.
- Ligningen for korrelasjonskoeffisienten er:
der
er utvalgsgjennomsnittet GJENNOMSNITT(matrise1) og GJENNOMSNITT(matrise2)
Eksempel
Følgende eksempel returnerer korrelasjonskoeffisienten til de to datasettene i kolonne A og B.
Trenger du mer hjelp?
Du kan alltid spørre en ekspert i Excels tekniske fellesskap eller få støtte i fellesskap.