Deaktivere automatisk bufring av proxyer i Internet Explorer

Når du konfigurerer Internet Explorer til å bruke et skript for automatisk proxy-konfigurasjon, bufrer den proxyen som sendes tilbake via kallet FindProxyForURL. Bufringsmekanismen (automatisk bufring av proxy-resultat) utføres på vertbasis (dvs. ikke på URL-basis). Dermed unngår du å bruke forskjellige proxyer til å få tilgang til samme webserver. Følgende eksempelsituasjoner demonstrerer dette:

• Konfigurere en webserver som heter "Webserver" med to virtuelle mapper: "/login" og "/test".
• Opprett følgende PAC-fil:

  function FindProxyForURL (url, host)
  {
  if shExpMatch (url, "http://webserver/login") return "DIRECT";
  else return "PROXY myproxy:80";
  }

• Konfigurere Internet Explorer til å bruke denne PAC-filen.
• Start Internet Explorer og skriv inn følgende webadresse:
  http://webserver/login
  Internet Explorer laster PAC-filen og bruker en direkte tilkobling.
• Når påloggingssiden vises, skriver du http://webserver/test. Hvis du bruker Network Monitor, kan du se at tilgangen til "http://webserver/test" fremdeles bruker en direkte tilkobling i stedet for "myproxy".

Den automatiske bufringen av proxy-resultater er en ytelsesforbedring som ble lansert i Internet Explorer 5.5. Formålet med bufringen er å redusere klientens behandling av skriptet for automatisk proxy-konfigurasjon. Når du kobler deg til et Internett-område, brukes FindProxyForURL-funksjonen til å bestemme om en proxy skal brukes, og hvilken proxy som skal brukes. Internet Explorer 5.5 og senere kontrollerer automatisk bufring av proxy-resultater for å finne ut om en proxy har blitt brukt under tidligere forsøk på tilkobling til verten. Hvis denne kontrollen mislykkes, betyr det at dette er første forsøk på å koble til verten i gjeldende økt, og den vanlige proxy-gjenkjenningslogikken vil da gjelde. Listen illustrerer logikken Internet Explorer 5.5 og senere bruker til å bestemme om en proxy skal brukes, og hvilken proxy som skal brukes:

• Hvis Identifiser innstillinger automatisk er aktivert i Internet Explorer, blir det gjort et forsøk på å laste ned filen Wpad.dat fra lokalnettet (LAN) og behandle den som et skript for automatisk proxy-konfigurasjon. Hvis en proxy returneres fra skriptet og Internet Explorer har etablert en tilkobling via proxyen, blir automatisk bufring av proxy-resultater oppdatert med vertsnavnet og proxy-servernavnet som ble returnert.
• Hvis Bruk skript for automatisk konfigurasjon er aktivert i Internet Explorer, blir skriptet for automatisk proxy-konfigurasjon lastet ned og behandlet. Hvis en proxy returneres fra skriptet og Internet Explorer har etablert en tilkobling via proxyen, blir automatisk bufring av proxy-resultater oppdatert med vertsnavnet og proxy-servernavnet som ble returnert.
• Hvis Internet Explorer er konfigurert for en statisk proxy-server, hentes proxy-servernavnet fra registret.

Når Internet Explorer bruker et skript for automatisk proxy-konfigurasjon, åpnes en tilkobling til proxy-serveren hvis behandlingen av skriptet indikerer at en proxy skal brukes. Hvis proxy-serveren ikke kan etablere en tilkobling, blir proxy-servernavnet lagt til en koblingsliste over skadde proxy-servere, slik at det ikke blir brukt den neste halvtimen. Hvis skriptet for automatisk proxy-konfigurasjon inneholder en PROXY-retur med flere proxy-servere, prøves den neste proxyen i listen. Dette fortsetter helt til alle er prøvd eller en tilkobling er opprettet. Hvis listen er gjennomgått og ingen tilkobling er opprettet, får du feilmeldingen Siden kan ikke vises i Internet Explorer.

Når en tilkobling opprettes via en proxy-server, bufres vertsnavnet til området og proxy-servernavnet. I fremtidige forsøk på å få tilgang til vertsnavnet i samme økt har Internet Explorer bufret informasjon om hvilken proxy som skal brukes. Derfor brukes samme proxy i alle etterfølgende tilkoblinger til verten. Dette betyr av hvis proxy-servernavnet som er bufret, blir utilgjengelig under økten, blir ikke skriptet for den automatiske proxy-konfigurasjonen behandlet på nytt, og du får feilmeldingen Siden kan ikke vises i Internet Explorer.

Det kan være lurt å deaktivere automatisk bufring av proxy-resultater for å få den proxy-redundansen du trenger. Dette vil føre til klientbehandling av alle GET-forespørsler som utstedes av Internet Explorer. Dermed kan logikken som er brukt i skriptet for automatisk proxy-konfigurasjon, og størrelsen på dette, påvirke ytelsen til Internet Explorer. Du kan deaktivere automatisk bufring av proxy-resultater ved å bruke én av følgende metoder.

Obs!  Hvis du deaktiverer automatisk bufring av proxyer, kan det påvirke ytelsen til Internet Explorer.

Metode 1: Endre registret

Advarsel!  Det kan oppstå alvorlige problemer hvis du endrer registret på feil måte ved hjelp av Registerredigering eller en annen metode. Disse problemene kan føre til at du må installere operativsystemet på nytt. Microsoft garanterer ikke at disse problemene kan løses. Registerendring skjer på eget ansvar.

Du kan deaktivere automatisk bufring av proxy-resultater ved å bruke følgende registernøkkel: Hvis det ikke er noen registernøkkel, kan du opprette registernøkkelen ved hjelp av følgende registerfil:

Metode 2: Endre innstillinger for gruppepolicy

1. Klikk Start, Kjør, skriv inn gpedit.msc, og klikk deretter OK.
2. I Redigeringsprogram for gruppepolicyobjekt dobbeltklikker du Brukerkonfigurasjon\Administrative maler\Windows-komponenter\Internet Explorer.
3. Dobbeltklikk Deaktiver bufring av autoproxy-skript.
4. Klikk Aktiver, og klikk deretter OK.

Det er mulig du må bruke denne registernøkkelen hvis du kobler deg til via en proxy-server som håndterer sikre og usikre henvendelser samtidig. Et eksempel på en slik situasjon er SQUID Proxy Server-programvaren. Ettersom Internet Explorer vanligvis bufrer portinformasjon, sender den ikke nødvendigvis en sikker henvendelse over rett portnummer når den prøver å sende sikre og usikre svar til samme server, men via forskjellige portnummer. Hvis du vil ha mer informasjon om å legge til listen over skadde proxy-servere, kan du klikke følgende artikkelnummer for å vise artikkelen i Microsoft Knowledge Base: